Erling Fjeldheim: Parafinlampens magi

 

Den nå avdøde Erling Fjeldheim var født 1923, og vokst opp på Torshov og i Sogn kolonihage og ble intevjuet av Sogns 100årsbok. Han var motstandsmann under krigen, og jobbet på Aker Mekaniske Verksted og Holmenkollbanen, først som konduktør, siden trafikkleder. Barn og barnebarna bor ennå i hytta på Sogn.

 

Han fortalte: «Det er mer lettvint å drive hage nå i forhold til før i tida. Nå er det elektrisk gressklipper og  jorfreser. Før måtte en spa og vende jorda for hånd og bruke håndgressklipper, sier han. Det jeg savner mest fra gamle dager, var idyllen. I og med at det ikke var elektristiet  hadde vi  levende lys til St hans-aftenene. Det var veldig mørtk i gatene, men parafinlampelys fra vinduene i  hyttene, sier han. Magisk.

Vi hadde fullt med rotter i hagen den gangen. Men så la Veivesenet  bekken i rør.»

Jeg husker de var en hytte som solgte snipper for 2 øre. En annen solgte godteri  til femti øre stykket. De kom fra en dropsfabrikk, «golvsop» som de, het, godterier med lit rusk. Parsell nr 41, fru Smertru, solgte øl en stund også.

Far min bygget hytta i 1926 med planker han fikk gratis da dansegulvet fra utestedet Røde Mølle på Majorstua ble demontert.  En kamerat av ham kjørte lastebil og fraktet planken til Ullevål. Det var på den verste tida da det hadde vært krakk i USA o

Der Ringveien er nå gikk bare en gammel kjerrevei opp til Gustad gård og på vestsiden av hagen var det cirka sytti kuer. Gaustard gård hadde beite rundt ved jorden eher.  Sognsvannsbanen gikk her ikke den gangen. Det var ikke skinnegang en gang, bare pukken som skinnene skulle legges på.

Ute på uteplassen, spilte mannfolka krokket. Tre, fire stykker av gangen. Så kom det nye og overtok.  Far var med i bridgeklubben, de spilte tre timer en gang i uka.

Melkebilen kom med melk, brødbilen kom med brød,  fra Viktoria bakeri og iblant kom også en fiskebil, men det var sjeldent.

Vi hadde dansegulv på plenen her den gangen. Med trekkspillmusikk. To veldige dyktige trekkespilelere, den ene het Harry Hendler og spilte i krignkastingen. Den andre het Jordeng. De spilte til fest, som regel hver lørdag.

Vi dro opp tidlig i  juni måned og ble boende, men gikk på skole på Rosenhof. Vi brukte en time på å gå begge veier. Den gangen var det ikke elektrisistet her.

Utedoer va de to doer til herrene og fire til damene. De ungerte som vanlig kompost. De luktet forferdelig når d skulle tømmes.

Forelskede par gikk inn i skogen, kalt «Fanteskogen», der Domus Athletica ligger idag.

Kolonilivet handelt om å lage mye mat til husholdningen; så de  dyrket gulerøtter, rødbetter, neper, poteter, kål og blomkål og tyve trær frukt. De måtte ha lastebil når de skulle kjøre hjem om høsten. De solgte en del,  gav bort en del og hadde mye sjøl. Vi leverte til Hessen, nede på Ullevål kino, iallefall bringebærene. Det fantes ikke kjøleskap, så de hadde et svært hull i bakken, foret med blyplater, 40 centimeter, dypt. Vi hadde masser mat om vinteren,  kasser med gulerøtter nede i kjelleren som varte hele vinteren.  For far var det jorda for alle penga. Om vinteren gikk vi på ski og drev pilking på Sognsvann.  Om høsten hentet vi sopp på østsiden av Sognsvann.

– Matauk. Under krigen var det mange som spadde opp gressplenen og satte grønnsaker og poteter. Vi hadde så mye, så vi deltemed de nærmeste slektningene i nærheten.

– Det var fire nazister i hagen. De ble hevet ut etter at krigen ble slutt.

– Kvinner i arbeid: Jeg kjente ingen kvinner som var ute i jobb når jeg var liten, men så ble det så dyre husleier at kvinnene måtte gå ut i jobb.

– Far lagde mye mer mat enn meg. Faren min hadde åpen jord hele tida. Først når jeg overtok var det blitt vanligere med gressplener og vi satte i gang med forandringer i hytta. Fars hytte var  20 kvadratmeter. Vår var 30.

I 1960 hadde vi radio, et svært rom og utekjøkken.

 

 

To veterandamer: Det begynte med tanken om å spe på husholdningen under første verdenskrig

 

To (anonym) kolonise ble intervjuet er trykket i Sognposten 2-1984

 

En søndags formiddag i august hadde SOGNSPOSTEN en prat med to av kolonihagens pensjonister. De har begge vært med fra den gangen ”vi” holdt til på Ullevål, og ingen ting tyder på at de har tenkt å gi seg med det første.

”Hvordan det startet? Jo, mor og far hadde noen venner med parsell på Ullevål, og særlig fruen oppmuntret våre foreldre til å skaffe seg en hageflekk.  Det var vel i 1914, og trolig var tanken å spe på husholdningen mens det var krig i Europa.

Så lenge vi holdt til nede på Ullevål, hadde vi ikke satt opp noen hytte, men vi hadde et koselig lysthus og en mengde nydelige roser i lyse farger med forglemmegei innimellom.  Vi bodde ikke så langt unna og ofte tok familien turen opp om ettermiddagen for å drikke kaffe og se til avlingen. Og hvis det begynte å regne, så hadde vi tillatelse til å være på naboens veranda.

Den første sommeren, eller var det de to første sesongene? – da hadde vi ikke hytte her på Sogn heller.  Vi klarte oss med et hagebord og benker.  Siden fikk far tak i en hyttebygger som satte opp ”midtskipet” i den nåværende hytta.  Og nesten det viktigste av alt, vi fikk en rommelig veranda.

Om kvelden trakk vi for rød – og hvitstripete markiser hele veien rundt, hektet på grinda og tente parafinlampen.  På den måten hadde vi liksom et ekstra rom.  Å, der koste vi oss!   Utenfor vokste det villvin så belysningen der inne ble så vakker utover sommeren.  Og en ting til.  Vi har fremdeles Asker-bær som er etterkommere av de første plantene far kjøpte, men så store bær som før blir det ikke”.  Vi snakker litt om hva grunnen kan være.  Begge to lurer på om ikke hestegjødsel hadde fått kvalitet og mengde opp igjen.

Det ar forresten ett spesielt epletre. Ja, det står ennå.   ”Sommertreet” kalte vi det.  Der var det podet inn syv forskjellige slag”.

”Nei, plen var det ikke den gangen.  Jorda ble nyttet til bær, frukt, blomster og grønnsaker.  Vi hadde for eksempel purre, gulrøtter, kål, salat og persille, og far var nøye med at grønnsakene fikk nytt voksested hver sommer.  Ja, det pleiet han høytidelig”.

«Vi fikk tilkjørt melk, fra Gaustad, (…) brød fra Baker Brun i Bogstadveien og (..)  så  var det en liten butikk på Huset. «