Fra kapittelet «Historien om Sogn hagekoloni»

 

Forløperen var Ullevål hagekoloni, der Ullevål sykehus nå ligger. Sogn ble etablert i 1923 på 77 mål på vestre Sogn gård, som den gangen  lå et godt stykke utenfor bykjernen. Jorda var tung og leirholdig, men kolonistene fikk et lån hos kommunen på 29.000 kr til drenering og gjerder. Hyttene var på 3 x 4 meter.

Kolonistene bygde selv vei frem til området, bygget bro over Sognsbekken med gamle trikkeskinner og jernbanesviller, fylte opp med 500 trillebårlaster med stein og jord, grov grøft til vannledning, alt på pliktarbeid.

I 1925 ble man enig om å bruke stakitt  mellom parsellene. Så kom forsamlingshus og toaletter, og deretter park og lekeplass og krokettbane.

På 20-års jubileum kom ordfører, viseordfører, rådmenn og leiegårdsbestyrere, bygningssjef og herredsgartner, avisfolk og kolonihageveteraner, og en statsråd. På 1930-tallet blir det orkester, musikkpaviliong og dansegulv.

Under krigen ble kolonihagen brukt til matauk, og kolonistene kunne selge mat til andre enn seg selv også.

Strøm ble installert i 1947, og da var de ut med parafinlamper og vedovnene.

I 1959 feiret Sogn Hagekoloni 50-års jubileum med innbudte gjester som ordfører, leiegårdsbestyrer og parkvesenet.  I 1965 kom planen om studentboliger, svømmebasseng og trim istedet for hagekoloni.

I e leserbrev i Aftenposten i 1974 stod

”Kolonitiden er nå engang omme. Tenk om det ble kjent ute i Europa at Norge hegner om slike godfjotteri bak hvitmalte sprosser”. Etter en protestaksjon fikk hagekolonien bevaring og 25 års kontrakt med Oslo Kommune.

Sommeren 1999 ville kommuneadministrasjonen i Oslo legge ned Sogn og to andre kolonihager.

De skulle også ofres til fordel for eiendomsutvikling. Det førte til en folkerprotest og en politikerprotest, som førte til at nedleggelse ble snudd til full bevaring av kolonihagene i nye 25 år. Et folketog til støtte for kolonihagesaken ble blant byens største demonstrasjonstog til da.

 

 

Om kolonihagehyttene og deres bevaring

 

Fra kapittelet  «Kolonihagarkitektur: Arbeiderklassen kopierer sveitservillaene»

 

Arkitekt Gisle Erlien er avdelingsdirektør i Statsbygg, for utvikling av kulturhistoriske eiendommer. Fra 1999 til 2008 var Erlien leder for Riksantikvarens seksjon for by-og tettstedsutvikling. Erlien sier kolonihagene ern del av trehus-historien – og var arbeiderklassens forsøk på å kopiere husene til klassene over dem:

 

Norske byggetradisjoner er sterkt dominert av trehus selv etter at  byene vokste for alvor på 1800-tallet. Selvbygde trehus har preget store deler av landet. Bare Kristiania med sin tyskinspirerte murgårdsbebyggelse var et sjeldent unntak fra regelen.

Den første kolonihagen, etablert i 1907, ble formet av smaken til, behovet til og kunnskapen blant fagarbeidere og lavere middelklasse.  Kolonihagene representerte en kombinasjon av nytte – grønnsakdyrking – og glede over den fritida som fulgte av at flere enn overklassen fikk bedre levekår og litt ubundet tid.

Kolonihagene var rett og slett stedet der flere byfolk kunne realisere drømmen om å bygge noe som var deres eget.  De første ble bygget mens sveitserstil var rådende byggeskikk både i arbeidsklassens forstadsbebyggelse i Aker, og i overklassens villastrøk utenfor de tette murgårdskvartalene.

 

Etter hvert som arkitekturen rundt ble endret, fant nye former og detaljer også veien inn i kolonihagene – både det historisk inspirerte med smårutete vinduer, og det moderne med funkisens praktiske løsninger. Dette kom gjerne i form av de gradvise utvidelsene av hyttene. Det som opprinnelig var ett rom, fikk tilbygg, ofte med både annen takhelling og andre vindustyper og detaljer dersom byggeskikken hadde endret seg. Verandaer ble bygget, så ble de overbygget, og enda litt senere bygget inn.  På noen hytter er det tydelig at de har vært utvidet i flere etapper med noen tiår i mellom. De representerer med andre ord en selvbyggertradisjon som har vært aktiv og levende i 100 år, påvirket av stadig nye strømninger i samfunnet.

 

Fra de siste årene kan vi finne både tilbygg preget av romantiske idealer om den gammeldagse hytta med smårutete vinduer, nøkterne til- og ombygginger der praktiske hensyn åpenbart har vært viktigst. Det karakteristiske er enkle hytter utviklet gjennom tilbygging og ombygging over lang tid, der stadig nye selvbyggere legger igjen spor etter sine drømmer om den gode fritida.

 

 

 

Fra kapitelet «Derfor vil Norsk Folkemusem gjerne ha en kolonihagehytte»

 

Inger Jensen er sjefskonservator, Norsk Folkemuseum.

 

Kolonihytter må først og fremst bevares der de er, men Norsk Folkemuseum planlegger å skaffe seg én kolonihytte fordi hyttene er viktige kulturminner som forteller historien om en helt særegne hytte- og fritidskultur i Norge.

Hytta er på mange måter et særnorsk fenomen og kan karakteriseres som nordmenns andre bolig. Det hevdes at Norge relativt sett har verdens høyeste antall hytter, med 354 000 fritidsbygg.  Hytta ble vanligere og vanligere i løpet av det 20. århundret etterhvert som folks dagligliv ble preget av økende velferd og bedre levekår. Folk flest fikk fri tid i form av kortere arbeidstid, helgefri og ferie og med mer fritid tilbrakte stadig flere fritiden på hytta.

Kolonihagene er ikke bare en del av fritidskulturen. Vel så viktig er det å se dem som et ledd i velferdsbyggingen. Kolonihagehytta ga bybefolkningen mulighet til å komme ut av trange leiligheter, gi dem mulighet til å dyrke frukt, bær og grønnsaker til eget bruk. Kolonihagehytta kan derfor fortelle om fritid og fritidsbruk, om velferdsbygging og om hagebruk i bymiljø. Videre forteller den om kollektive tiltak for å organisere folks fritid og tilgang til det gode en hageparsell var og er.

—-

Fakta om hagekoloni

 

En kolonihage er en hageparsell på 150–300 m2 utenom eierens faste bopel, som regel på leid, oftest kommunal jord, og som regel med en liten hytte på.

En hagekoloni er en samling hageparseller/kolonihager som har har et felles organisert samfunn og er medlem i Norsk Kolonihageforbund. Det er 13 hagekolonier i Norge.

 

Kilde: Store Norske Leksikon/ Norsk Kolonihageforbund

 

Fakta om Sogn Hagekoloni

 

Offentlig park og hagekoloni.

Beligghenhet: Ullevål Hageby, mellom Ullevål Stadion, Ringveien og Vestgrensa studentby.  Består av 204 sjarmerende hytter og frodige parseller bak 5,5 kilometer hvitmalte gjerder, 1000 frukttrær, 1500 bærbusker og mange kilometer bringebærhekk.

Grunnen eies av Oslo kommune, men leies og drives av kolonistene. Oslo kommune har ingen utgifter med drift. Hyttene er i bruk i sommerhalvåret. Oarken er åpen for publikum alle dager 9-21, fra 1. mai til 1. september.

 

Landsbyen Sogn hagekoloni

Sogn Hagkoloni fungerer som en liten landsby med forsamlingshus, fellesarbeid, hobbyklubb, bingo, høstmarked, Barna dag, flere sommerfeste, Sogn’s Lille Cafe (for beboere og gjeste), eget mini-bibliotek og en stor lekeplass med scene.

Et utall komiteer regulere landby: vannkomiteen, parkeringskomiteen, byggekomiteen, barne-komitéen.   Egen museumshytte fra 1909 er bevart i hovedgaten.

 

Historie

Sogn hagekoloni ble etablert som Ullevål hagekoloni i 1909 da Kristianias Leiegårdsbestyrer delte ut 72 hageparseller på gården Lille Ullevål ved loddtrekning.

I 1926 ble den flyttet til Vestre Sogn gård og utvidet. Hyttene elektrifisert i 1947. Sogn overlevde to trusler om nedlegging i 1972 og 1999.

 

Kilde: Sogn hagekoloni

 

Fakta om kolonihager i Oslo

 

Det eksisterer ni hagekolonier i Oslo, med cirka 1200 kolonihager: Rodeløkka, Sogn, Etterstad, Hjemmet og Solvang 1-5 . Alle ligger innenfor eller rett overfor ring 3. Rodeløkka er eldste (1907) og Solvang yngst (1930).

 

Hagekoloniene er en del av byparkene i Oslo. De ligger på tomter som eies av Oslo kommune, og leies gjennom en 25-årskontrakt mellom Oslo kommune og Oslo Krets av Norsk Kolonihageforbund. Den enkelte eier leier retten til å bruke jorden av hagekolonien. Brytes kontrakten må hagekolonisten levere kolonihagen tilbake til hagekolonien.

 

Det er påbudt å ha nok grønt og vekster på sine parseller og forbudt å bo i hyttene året gjennom. Kolonihyttene har bo-tid i plante-og høste-sesongen (april til oktober). Leien koster rundt seks tusen kroner i året. Hver parsell og hytte er pris-regulert av sosiale hensyn og en kolonihage koster aldri mer enn 250 000 kr, som regel rundt 100 000.  Hagekolonistene plikter å delta på årlige dugnader, og samt å vedlikeholde sin egen kolonihage. Det er som regel ulike komiteer, valgt på et allmøte, som ivaretar fellesoppgaver som takstering av hytter, salg av nye hytter, administrasjon av venteliste, administrasjon av felleshus, porter og gjerder og lekeplass, administrasjon av vanningen og felles dusjhus, organisering av felles arbeid, møter og sosiale arrangementer, som barnefest eller plantemarked. Hyttene er mellom 25 til 30 kvadratmeter store.

 

I tillegg til de 1200 hyttene i Oslo er det vel 1000 kolonihytter til i andre byer i Norge, blant annet Drammen, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Alle er organisert i Norsk kolonihageforbund (fra 1927).

 

Ordet koloni kommer av latin «kolonus», som betyr dyrker.

 

Kilde: Oslo krets av Norsk Kolonihageforbund

 

 

Hvem kan eie?  Alle som har fast bosted i Oslo med attest fra Oslo folkeregister. Parsellene leier vi av Oslo kommune, og de ble etablert for de av byens borgere som ikke hadde tilgang til egen hage. De er egne krav til vedlikehold av fellesområder, parseller og hytter som man ikke finner i andre hyttegrender. Hagekoloniene er åpne parker for byens befolkning og områdene skal holde høy standard.

 

Mer: www.oslokolonihager.no